NÅR LEDELSE BLIR REDUSERT TIL SELVFØLGELIGHETER

Av: Vibeke Johansen, www.peppermint.no 

Vi blir bombardert av artikler, kurs og seminarer om hva god ledelse er. Hver dag. Likevel møter man sjelden en leder som ikke ser på seg selv som en god leder. Det fasinerer meg, og provoserer meg litt.

Boken til Tangen inspirerte meg stort. Han representerer en type lederskap som bygger mennesker, kultur og prestasjon. I dagens ledelseskurs drukner slike perspektiver ofte i selvfølgeligheter som: Ser du alle ansatte? Har du tillit? Har du det som skal til? Dette er punkter AI kan oppsummere på få minutter.

Ledelse er så mye mer enn det.

Ledelse handler om å skape grunnstener:

• Hvem i teamet ditt gjør deg til en bedre leder?

• Kan du faktisk produktet ditt?

• Hva ønsker du å oppnå?

• Hva behøver du for å være god?

• Hvordan bygger du grunnstenen for prestasjon og kultur?

  
  

Det er dette som skaper resultater.

FRA TOPPIDRETT TIL NÆRINGSLIV: EN UVENTET OVERGANG

Min bakgrunn startet fra idrettsverden, nærmere bestemt sprangridning. Jeg levde av å utvikle hester, bygge team, kjøp, salg, skape prestasjon og tilpasse meg ulike individer, både mennesker og dyr. Man velger ikke alltid sine medarbeidere, ei heller sine kunder. Man må tilpasse seg for å prestere. Min idrettshverdag var som en 17. mai sløyfe, hvor 18. mai kunne dukke opp når som helst, og verdien av sløyfen var borte. Det var en verden det egentlig ikke var rom for å feile i.

Da jeg som 25-åring gikk inn i næringslivet, trodde jeg at jeg lå langt bak. Jeg hadde praksis, men ikke på kontor. Jeg hadde erfaring, men ikke ordforrådet. Det var flaut, så jeg tok litt utdannelse for å henge med..

Det som slo meg, var hvor lite fokus det var på grunnleggende utførelse. Hvor var kulturoppsettet? Hvor var kompetanseplasseringen? Hvor var kunnskapen om det vi faktisk skulle levere? Hele grunnstenen for å bygge suksess.

Det som også slo meg, var kulturen innad i selskapene. Hvor var lederen som skulle skape sunn konkurransekultur? Eller, det er egentlig ikke en konkurranse, for meg blir det helt feil ord, men nå er det engang det ordet som alltid brukes. Det handler om selvutvikling. En viktig forskjell en leder må kunne for å skape utvikling i selskapet, kjernen i utviklingen, som skal skape suksessen. Å lære av hverandre og ha forbilder.

ILLOJALITET, FRYKT OG INTERN KONKURRANSE

Illojalitet er et vanskelig ord, men fenomenet er reelt. Jeg har sett det i mange former:

• Når jobben havner nederst på prioriteringslisten

• Når intern konkurranse blir sabotasje

Illojalitet er dyrt!

Dette er lederens ansvar ikke å feige ut, men å ta tak. Enten skape fra illojal til lojal, eller en god avskjed.

Men, også; tørre å satse på den kompetente, og faktisk stå i det ovenfor regler og andre sinte medarbeidere. Gode medarbeidere fortjener å bli satt pris på som en god ressurs. Når kompetente medarbeidere blir plassert i ingenmannsland fordi ansiennitet, omrokeringer og regler gjør det vanskelig, er det en leders illojalitet mot egen bedrift. Kanskje den verste synden av dem alle.

PRODUKTKUNNSKAP: DEN MEST UNDERVURDERTE LEDERKOMPETANSEN

Det overrasker meg hvor mange ledere som ikke kan produktet sitt. De kan A, men ikke helheten: opphav, hvorfor, historien, sjelen. Grunnstenen.

Hvordan kan man utvikle noe man ikke forstår? Hvordan kan man bidra til vekst når man ikke kjenner fundamentet?

Det hjelper lite at medarbeiderundersøkelsen viser at alle trives med hen som leder, om hen ikke kan det hen leder. Jeg er ofte overrasket hvor mange som tar en «short cut» om kunnskapen om eget produkt.

DEN RØDE TRÅDEN, TAUET SOM MÅ BYGGES

Alle ledere kan ha en rød tråd i sin ledelse, som fungerer i alle lederroller: En enkel egenevaluering, noen klare referansepunkter, en slags egen ISO-håndtering. Det gir retning.

Det er når den røde tråden skal bli til et tykt bunnsolid tau, en bauta, over flere perioder, at lederskapet virkelig skapes. Det krever kunnskap, mot, forståelse og evnen til å utvikle mennesker.

KONKLUSJON

God ledelse handler ikke om selvfølgeligheter. Det handler om grunnstenene: kultur, produktkunnskap, prestasjon, mennesker og mot. Det handler om å forstå hva man faktisk leder, og hvem som gjør deg til en bedre leder.

Det er der reisen starter. Det er der den virkelige utviklingen skjer.

*Det er dette en god sparringspartner gir deg: klarhet, kunnskap og svar på hva som må gjøres, slik at utviklingen faktisk skapes, ikke bare diskuteres. Din bauta.